publicerad: 2015
tentator
tent·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • person som förrättar tentamen
| Singular | |
|---|---|
| en tentator | obestämd form |
| en tentators | obestämd form genitiv |
| tentatorn | bestämd form |
| tentatorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tentatorer | obestämd form |
| tentatorers | obestämd form genitiv |
| tentatorerna | bestämd form |
| tentatorernas | bestämd form genitiv |


