publicerad: 2015
terrakotta
terra·kotta
[‑kåt`a]
substantiv
~n • oglaserat gul- el. rödbrunt lergods
| Singular | |
|---|---|
| en terrakotta | obestämd form |
| en terrakottas | obestämd form genitiv |
| terrakottan | bestämd form |
| terrakottans | bestämd form genitiv |


