publicerad: 2015
tiara
tiara
[tia`ra]
substantiv
~n tiaror • en hög, toppig huvudbonad buren som värdighetstecken av påven (i äldre tid); diadem
| Singular | |
|---|---|
| en tiara | obestämd form |
| en tiaras | obestämd form genitiv |
| tiaran | bestämd form |
| tiarans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tiaror | obestämd form |
| tiarors | obestämd form genitiv |
| tiarorna | bestämd form |
| tiarornas | bestämd form genitiv |


