publicerad: 2015
tidsenlighet
tids|en·lig·het
substantiv
~en tidsenlig
| Singular | |
|---|---|
| en tidsenlighet | obestämd form |
| en tidsenlighets | obestämd form genitiv |
| tidsenligheten | bestämd form |
| tidsenlighetens | bestämd form genitiv |


