publicerad: 2015
tiebreak
tie|break
[taj´brejk]
substantiv
~et; pl. ~ • avgörande längre tennisgame vid ställningen 6–6 i ett set
| Singular | |
|---|---|
| ett tiebreak | obestämd form |
| ett tiebreaks | obestämd form genitiv |
| tiebreaket | bestämd form |
| tiebreakets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tiebreak | obestämd form |
| tiebreaks | obestämd form genitiv |
| tiebreaken | bestämd form |
| tiebreakens | bestämd form genitiv |


