publicerad: 2015
timmer
timmer
[tim´er]
substantiv
timret; pl. ~, best. pl. timren • grov stock; grovt rundvirke
| Singular | |
|---|---|
| ett timmer | obestämd form |
| ett timmers | obestämd form genitiv |
| timret | bestämd form |
| timrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| timmer | obestämd form |
| timmers | obestämd form genitiv |
| timren | bestämd form |
| timrens | bestämd form genitiv |


