publicerad: 2015
tirad
tir·ad
[‑a´d]
substantiv
~en ~er • ramsa, ordsvall
| Singular | |
|---|---|
| en tirad | obestämd form |
| en tirads | obestämd form genitiv |
| tiraden | bestämd form |
| tiradens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tirader | obestämd form |
| tiraders | obestämd form genitiv |
| tiraderna | bestämd form |
| tiradernas | bestämd form genitiv |


