publicerad: 2015
titan
1tit·an
[‑a´n]
substantiv
~en ~er • gud i antik grekisk mytologi; jätte
| Singular | |
|---|---|
| en titan | obestämd form |
| en titans | obestämd form genitiv |
| titanen | bestämd form |
| titanens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| titaner | obestämd form |
| titaners | obestämd form genitiv |
| titanerna | bestämd form |
| titanernas | bestämd form genitiv |
2tit·an
[‑a´n]
substantiv
~et • en metall
| Singular | |
|---|---|
| ett titan | obestämd form |
| ett titans | obestämd form genitiv |
| titanet | bestämd form |
| titanets | bestämd form genitiv |


