publicerad: 2015
tjomme
tjomme
substantiv
~n tjommar • ⟨vard.⟩ pojke, man
| Singular | |
|---|---|
| en tjomme | obestämd form |
| en tjommes | obestämd form genitiv |
| tjommen | bestämd form |
| tjommens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tjommar | obestämd form |
| tjommars | obestämd form genitiv |
| tjommarna | bestämd form |
| tjommarnas | bestämd form genitiv |


