publicerad: 2015
tjuga
tjuga
substantiv
~n tjugor 1 högaffel2 ⟨vard.⟩ tjugokronorssedel
| Singular | |
|---|---|
| en tjuga | obestämd form |
| en tjugas | obestämd form genitiv |
| tjugan | bestämd form |
| tjugans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tjugor | obestämd form |
| tjugors | obestämd form genitiv |
| tjugorna | bestämd form |
| tjugornas | bestämd form genitiv |


