publicerad: 2015
tjänsteförseelse
tjänste|för·se·else
substantiv
~n ~r tjänst 1 förseelse
| Singular | |
|---|---|
| en tjänsteförseelse | obestämd form |
| en tjänsteförseelses | obestämd form genitiv |
| tjänsteförseelsen | bestämd form |
| tjänsteförseelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tjänsteförseelser | obestämd form |
| tjänsteförseelsers | obestämd form genitiv |
| tjänsteförseelserna | bestämd form |
| tjänsteförseelsernas | bestämd form genitiv |


