publicerad: 2015
tjänsteuppdrag
tjänste|upp·drag
substantiv
~et; pl. ~ tjänst 1 uppdrag
| Singular | |
|---|---|
| ett tjänsteuppdrag | obestämd form |
| ett tjänsteuppdrags | obestämd form genitiv |
| tjänsteuppdraget | bestämd form |
| tjänsteuppdragets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tjänsteuppdrag | obestämd form |
| tjänsteuppdrags | obestämd form genitiv |
| tjänsteuppdragen | bestämd form |
| tjänsteuppdragens | bestämd form genitiv |


