publicerad: 2015
toppbetyg
topp|be·tyg
substantiv
~et; pl. ~ 1topp 1 betyg
| Singular | |
|---|---|
| ett toppbetyg | obestämd form |
| ett toppbetygs | obestämd form genitiv |
| toppbetyget | bestämd form |
| toppbetygets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| toppbetyg | obestämd form |
| toppbetygs | obestämd form genitiv |
| toppbetygen | bestämd form |
| toppbetygens | bestämd form genitiv |


