publicerad: 2015
topsning
tops·ning
substantiv
~en ~ar topsa
| Singular | |
|---|---|
| en topsning | obestämd form |
| en topsnings | obestämd form genitiv |
| topsningen | bestämd form |
| topsningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| topsningar | obestämd form |
| topsningars | obestämd form genitiv |
| topsningarna | bestämd form |
| topsningarnas | bestämd form genitiv |


