publicerad: 2015
t-ord
t-ord
substantiv
~et; pl. ~ • ord med t-genus
| Singular | |
|---|---|
| ett t-ord | obestämd form |
| ett t-ords | obestämd form genitiv |
| t-ordet | bestämd form |
| t-ordets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| t-ord | obestämd form |
| t-ords | obestämd form genitiv |
| t-orden | bestämd form |
| t-ordens | bestämd form genitiv |
SAOL
