publicerad: 2015
torris
torr·is
[tår´‑]
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ tråkmåns; till torr 2
| Singular | |
|---|---|
| en torris | obestämd form |
| en torris | obestämd form genitiv |
| torrisen | bestämd form |
| torrisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| torrisar | obestämd form |
| torrisars | obestämd form genitiv |
| torrisarna | bestämd form |
| torrisarnas | bestämd form genitiv |


