publicerad: 2015
tosighet
tos·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ tosig
| Singular | |
|---|---|
| en tosighet | obestämd form |
| en tosighets | obestämd form genitiv |
| tosigheten | bestämd form |
| tosighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tosigheter | obestämd form |
| tosigheters | obestämd form genitiv |
| tosigheterna | bestämd form |
| tosigheternas | bestämd form genitiv |


