publicerad: 2015
trafikhinder
traf·ik|hinder
substantiv
‑hindret; pl. ~, best. pl. ‑hindren trafik hinder
| Singular | |
|---|---|
| ett trafikhinder | obestämd form |
| ett trafikhinders | obestämd form genitiv |
| trafikhindret | bestämd form |
| trafikhindrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trafikhinder | obestämd form |
| trafikhinders | obestämd form genitiv |
| trafikhindren | bestämd form |
| trafikhindrens | bestämd form genitiv |


