publicerad: 2015
trankilitet
trank·il·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en trankil
| Singular | |
|---|---|
| en trankilitet | obestämd form |
| en trankilitets | obestämd form genitiv |
| trankiliteten | bestämd form |
| trankilitetens | bestämd form genitiv |


