publicerad: 2015
transportmedel
trans·port|medel
substantiv
‑medlet; pl. ~, best. pl. ‑medlen transport 1 1medel 1
| Singular | |
|---|---|
| ett transportmedel | obestämd form |
| ett transportmedels | obestämd form genitiv |
| transportmedlet | bestämd form |
| transportmedlets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| transportmedel | obestämd form |
| transportmedels | obestämd form genitiv |
| transportmedlen | bestämd form |
| transportmedlens | bestämd form genitiv |


