publicerad: 2015
transversal
1trans·vers·al
[‑a´l]
substantiv
~en ~er • linje som skär andra linjer
| Singular | |
|---|---|
| en transversal | obestämd form |
| en transversals | obestämd form genitiv |
| transversalen | bestämd form |
| transversalens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| transversaler | obestämd form |
| transversalers | obestämd form genitiv |
| transversalerna | bestämd form |
| transversalernas | bestämd form genitiv |
2trans·vers·al
[‑a´l]
adjektiv
~t ~a • tvärgående
| Positiv | |
|---|---|
| en transversal + substantiv | |
| ett transversalt + substantiv | |
| den/det/de transversala + substantiv |


