publicerad: 2015
trasighet
tras·ig·het
substantiv
~en ~er trasig
| Singular | |
|---|---|
| en trasighet | obestämd form |
| en trasighets | obestämd form genitiv |
| trasigheten | bestämd form |
| trasighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trasigheter | obestämd form |
| trasigheters | obestämd form genitiv |
| trasigheterna | bestämd form |
| trasigheternas | bestämd form genitiv |


