publicerad: 2015
trasslighet
trassl·ig·het
substantiv
~en ~er trasslig
| Singular | |
|---|---|
| en trasslighet | obestämd form |
| en trasslighets | obestämd form genitiv |
| trassligheten | bestämd form |
| trasslighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trassligheter | obestämd form |
| trassligheters | obestämd form genitiv |
| trassligheterna | bestämd form |
| trassligheternas | bestämd form genitiv |


