publicerad: 2015
tredjeopponent
tre·dje|op·pon·ent
substantiv
~en ~er • vid disputation (mest förr)
| Singular | |
|---|---|
| en tredjeopponent | obestämd form |
| en tredjeopponents | obestämd form genitiv |
| tredjeopponenten | bestämd form |
| tredjeopponentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tredjeopponenter | obestämd form |
| tredjeopponenters | obestämd form genitiv |
| tredjeopponenterna | bestämd form |
| tredjeopponenternas | bestämd form genitiv |


