publicerad: 2015
treenighet
tre|en·ig·het
substantiv
~en ~er treenig
| Singular | |
|---|---|
| en treenighet | obestämd form |
| en treenighets | obestämd form genitiv |
| treenigheten | bestämd form |
| treenighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| treenigheter | obestämd form |
| treenigheters | obestämd form genitiv |
| treenigheterna | bestämd form |
| treenigheternas | bestämd form genitiv |


