publicerad: 2015
trendputte
trend|putte
substantiv
~n ‑puttar • ⟨vard.⟩ trendig person
| Singular | |
|---|---|
| en trendputte | obestämd form |
| en trendputtes | obestämd form genitiv |
| trendputten | bestämd form |
| trendputtens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trendputtar | obestämd form |
| trendputtars | obestämd form genitiv |
| trendputtarna | bestämd form |
| trendputtarnas | bestämd form genitiv |


