publicerad: 2015
triplett
tripl·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er • tre sammanhängande rum; tredje exemplar
| Singular | |
|---|---|
| en triplett | obestämd form |
| en tripletts | obestämd form genitiv |
| tripletten | bestämd form |
| triplettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tripletter | obestämd form |
| tripletters | obestämd form genitiv |
| tripletterna | bestämd form |
| tripletternas | bestämd form genitiv |


