publicerad: 2015
trolley
trolley
[trål´y]
substantiv
~n ~er • kontaktrulle för överföring av ström från luftledning till spårvagn el. buss
| Singular | |
|---|---|
| en trolley | obestämd form |
| en trolleys | obestämd form genitiv |
| trolleyn | bestämd form |
| trolleyns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trolleyer | obestämd form |
| trolleyers | obestämd form genitiv |
| trolleyerna | bestämd form |
| trolleyernas | bestämd form genitiv |


