publicerad: 2015
trut
trut
substantiv
~en ~ar 1 en fågel2 ⟨vard.⟩ mun
| Singular | |
|---|---|
| en trut | obestämd form |
| en truts | obestämd form genitiv |
| truten | bestämd form |
| trutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trutar | obestämd form |
| trutars | obestämd form genitiv |
| trutarna | bestämd form |
| trutarnas | bestämd form genitiv |


