publicerad: 2015
trygghetsbehov
trygg·hets|be·hov
substantiv
~et; pl. ~ trygghet 1 behov
| Singular | |
|---|---|
| ett trygghetsbehov | obestämd form |
| ett trygghetsbehovs | obestämd form genitiv |
| trygghetsbehovet | bestämd form |
| trygghetsbehovets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trygghetsbehov | obestämd form |
| trygghetsbehovs | obestämd form genitiv |
| trygghetsbehoven | bestämd form |
| trygghetsbehovens | bestämd form genitiv |


