publicerad: 2015
träben
trä|ben
substantiv
~et; pl. ~ • till ben 2 1trä
| Singular | |
|---|---|
| ett träben | obestämd form |
| ett träbens | obestämd form genitiv |
| träbenet | bestämd form |
| träbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| träben | obestämd form |
| träbens | obestämd form genitiv |
| träbenen | bestämd form |
| träbenens | bestämd form genitiv |


