publicerad: 2015
trägalge
trä|galge
substantiv
~n ‑galgar • till galge 2 1trä
| Singular | |
|---|---|
| en trägalge | obestämd form |
| en trägalges | obestämd form genitiv |
| trägalgen | bestämd form |
| trägalgens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trägalgar | obestämd form |
| trägalgars | obestämd form genitiv |
| trägalgarna | bestämd form |
| trägalgarnas | bestämd form genitiv |


