publicerad: 2015
träl
träl
substantiv
~en ~ar • ofri person särsk. i det forntida Norden, slav; utsugen person
| Singular | |
|---|---|
| en träl | obestämd form |
| en träls | obestämd form genitiv |
| trälen | bestämd form |
| trälens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trälar | obestämd form |
| trälars | obestämd form genitiv |
| trälarna | bestämd form |
| trälarnas | bestämd form genitiv |


