publicerad: 2015
träplank
trä|plank
substantiv
~et; pl. ~ 1trä 2plank
| Singular | |
|---|---|
| ett träplank | obestämd form |
| ett träplanks | obestämd form genitiv |
| träplanket | bestämd form |
| träplankets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| träplank | obestämd form |
| träplanks | obestämd form genitiv |
| träplanken | bestämd form |
| träplankens | bestämd form genitiv |


