publicerad: 2015
tullare
tull·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. tullarna • ⟨vard.⟩ tulla 1
| Singular | |
|---|---|
| en tullare | obestämd form |
| en tullares | obestämd form genitiv |
| tullaren | bestämd form |
| tullarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tullare | obestämd form |
| tullares | obestämd form genitiv |
| tullarna | bestämd form |
| tullarnas | bestämd form genitiv |


