publicerad: 2015
tungmetall
tung|met·all
substantiv
~en ~er • metall med hög densitet särsk. med tanke på dess skadeverkningar i naturen
| Singular | |
|---|---|
| en tungmetall | obestämd form |
| en tungmetalls | obestämd form genitiv |
| tungmetallen | bestämd form |
| tungmetallens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tungmetaller | obestämd form |
| tungmetallers | obestämd form genitiv |
| tungmetallerna | bestämd form |
| tungmetallernas | bestämd form genitiv |


