publicerad: 2015
turmål
tur|mål
substantiv
~et; pl. ~ • till 2tur och mål 2
| Singular | |
|---|---|
| ett turmål | obestämd form |
| ett turmåls | obestämd form genitiv |
| turmålet | bestämd form |
| turmålets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| turmål | obestämd form |
| turmåls | obestämd form genitiv |
| turmålen | bestämd form |
| turmålens | bestämd form genitiv |


