publicerad: 2015
tvehågsenhet
tve|hågsen·het
substantiv
~en tvehågsen
| Singular | |
|---|---|
| en tvehågsenhet | obestämd form |
| en tvehågsenhets | obestämd form genitiv |
| tvehågsenheten | bestämd form |
| tvehågsenhetens | bestämd form genitiv |


