publicerad: 2015
tvehågsenhet
tve|hågsen·het
substantiv
~en tvehågsen
Singular | |
---|---|
en tvehågsenhet | obestämd form |
en tvehågsenhets | obestämd form genitiv |
tvehågsenheten | bestämd form |
tvehågsenhetens | bestämd form genitiv |