publicerad: 2015
tveksamhet
tvek·sam·het
substantiv
~en ~er • till tveksam 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en tveksamhet | obestämd form |
| en tveksamhets | obestämd form genitiv |
| tveksamheten | bestämd form |
| tveksamhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tveksamheter | obestämd form |
| tveksamheters | obestämd form genitiv |
| tveksamheterna | bestämd form |
| tveksamheternas | bestämd form genitiv |


