publicerad: 2015
tvång
tvång
substantiv
~et; pl. ~ • till tvinga
| Singular | |
|---|---|
| ett tvång | obestämd form |
| ett tvångs | obestämd form genitiv |
| tvånget | bestämd form |
| tvångets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tvång | obestämd form |
| tvångs | obestämd form genitiv |
| tvången | bestämd form |
| tvångens | bestämd form genitiv |


