publicerad: 2015
tvåplanshus
två·plans|hus
substantiv
~et; pl. ~ 1två plan hus 1
| Singular | |
|---|---|
| ett tvåplanshus | obestämd form |
| ett tvåplanshus | obestämd form genitiv |
| tvåplanshuset | bestämd form |
| tvåplanshusets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tvåplanshus | obestämd form |
| tvåplanshus | obestämd form genitiv |
| tvåplanshusen | bestämd form |
| tvåplanshusens | bestämd form genitiv |


