publicerad: 2015
tygel
tygel
substantiv
~n tyglar • rem som förbinder ryttarens hand med hästens mun
| Singular | |
|---|---|
| en tygel | obestämd form |
| en tygels | obestämd form genitiv |
| tygeln | bestämd form |
| tygelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tyglar | obestämd form |
| tyglars | obestämd form genitiv |
| tyglarna | bestämd form |
| tyglarnas | bestämd form genitiv |


