publicerad: 2015
typfall
typ|fall
substantiv
~et; pl. ~ • till fall 2 typ 1
| Singular | |
|---|---|
| ett typfall | obestämd form |
| ett typfalls | obestämd form genitiv |
| typfallet | bestämd form |
| typfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| typfall | obestämd form |
| typfalls | obestämd form genitiv |
| typfallen | bestämd form |
| typfallens | bestämd form genitiv |


