publicerad: 2015
ubikvitet
ubikv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en 1 ⟨relig.⟩ allestädesnärvaro2 resurs t.ex. luft som är tillgänglig nästan överallt
| Singular | |
|---|---|
| en ubikvitet | obestämd form |
| en ubikvitets | obestämd form genitiv |
| ubikviteten | bestämd form |
| ubikvitetens | bestämd form genitiv |


