publicerad: 2015
ukulele
ukulele
[ukule`le]
substantiv
~n ~r • ett stränginstrument
| Singular | |
|---|---|
| en ukulele | obestämd form |
| en ukuleles | obestämd form genitiv |
| ukulelen | bestämd form |
| ukulelens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ukuleler | obestämd form |
| ukulelers | obestämd form genitiv |
| ukulelerna | bestämd form |
| ukulelernas | bestämd form genitiv |


