publicerad: 2015
umbärande
um|bär·ande
substantiv
~t ~n • mest i pl. umbära
| Singular | |
|---|---|
| ett umbärande | obestämd form |
| ett umbärandes | obestämd form genitiv |
| umbärandet | bestämd form |
| umbärandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| umbäranden | obestämd form |
| umbärandens | obestämd form genitiv |
| umbärandena | bestämd form |
| umbärandenas | bestämd form genitiv |


