publicerad: 2015
underfundighet
under|fund·ig·het
substantiv
~en ~er underfundig
| Singular | |
|---|---|
| en underfundighet | obestämd form |
| en underfundighets | obestämd form genitiv |
| underfundigheten | bestämd form |
| underfundighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| underfundigheter | obestämd form |
| underfundigheters | obestämd form genitiv |
| underfundigheterna | bestämd form |
| underfundigheternas | bestämd form genitiv |


