publicerad: 2015
uppskjutning
upp|skjut·ning
substantiv
~en ~ar • till skjuta upp 1: uppskjutningen av raketen
| Singular | |
|---|---|
| en uppskjutning | obestämd form |
| en uppskjutnings | obestämd form genitiv |
| uppskjutningen | bestämd form |
| uppskjutningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppskjutningar | obestämd form |
| uppskjutningars | obestämd form genitiv |
| uppskjutningarna | bestämd form |
| uppskjutningarnas | bestämd form genitiv |


