publicerad: 2015
uppsluppenhet
upp|sluppen·het
substantiv
~en uppsluppen
| Singular | |
|---|---|
| en uppsluppenhet | obestämd form |
| en uppsluppenhets | obestämd form genitiv |
| uppsluppenheten | bestämd form |
| uppsluppenhetens | bestämd form genitiv |


