publicerad: 2015
urberg
ur|berg
substantiv
~et; pl. ~ • berggrund från jordens urtid
| Singular | |
|---|---|
| ett urberg | obestämd form |
| ett urbergs | obestämd form genitiv |
| urberget | bestämd form |
| urbergets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| urberg | obestämd form |
| urbergs | obestämd form genitiv |
| urbergen | bestämd form |
| urbergens | bestämd form genitiv |


